Virvelstevet.

Jeg føler meg litt apatisk. Kanskje er det vinterdepresjoner. Kanskje er det hjemlengsel. Kanskje er det savn. Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at motivasjonen min er drastisk redusert, og det eneste jeg vil gjøre frem til søndag er å ligge under dyna og sove, lese og se film. Ikke av latskap, men i ønske om at tida bare skal forsvinne. Komme seg av gårde. Gi meg søndag, nå!

Dagene går rett og slett ikke fort nok. Jeg har en intens trang til å reise hjem, og starte juleferien min. Jeg vil hjem til mamma og pappa, broren min og ikke minst alle vennene mine. Og Pus Olaf! Jeg føler alle andre starter juleferien sin nå, ettersom de er ferdige med eksamner og annen skit. Mens jeg er stuck her på dette bittelille stedet helt frem til søndag. Jeg har faktisk nesten vurdert å ta beina fatt og starte hjemreisa. (Vel, kanskje ikke helt.)

Heldigvis finnes det flotte mennesker her også, som holder alt gående. Jeg har en superskjønn roomie som også har hjemlengsel, og vi prøver å motivere hverandre og skape positive tanker. Det hjelper litt. Ellers har jeg også ei søt ei som bor i underetasjen som får oss til å le og få tida til å gå. Jeg har vært heldige med vennene mine her på skolen.

Det er på ingen måte meningen å klage, for jeg har det i grunn helt fint. Jeg sover om nettene, spiser til måltidene, kommer meg opp om morgenen og klarer (i alle fall til en viss grad) å holde meg våken i timene. Jeg fryser ikke, det er ikke kaldt, været er strålende om så litt mørkt. Alt er fint. Men det er ikke hjemme. Jeg skjønner ikke helt min egen akutte trang til å reise hjem, men den er der. Det er tid for juleferie, nå!

Heldigvis er det bare 4 dager igjen til jeg reiser.
Jeg regner med å komme tilbake hit med en ny optimisme og engasjement.
Jeg trenger bare en time-out.

Heldigvis har jeg satt opp et program for å holde meg selv opptatt.
I dag er det Iron Man 2 som står på planen, til tross for at frøken roomie mener vi skal trene.
(Det går grensa! Ingen motivasjon? Ingen trening.)

I morgen er det Alene Hjemme.

Fredag er det pakking.

Lørdag er det juleavslutning.

Søndag reiser jeg hjem.
Og ankommer den kjære, gamle hjembyen rundt 2.
Jeg kan nesten ikke vente!

I går var en skikkelig kjip dag. Eneste jeg ville var å komme meg hjem. Jeg sier ikke med dette at jeg misliker folkehøgskoletilværelsen eller at jeg ønsker å slutte. Jeg vil bare hjem. Til jul. Nå.

Det er tolv dager til jeg reiser hjem, og noen ganger føles faktisk tolv dager ut som en evighet! Jeg savner hjemme, og vennene mine, pusekatten min og foreldrene mine. Jeg savner luksusen av å vite at det alltid er mat i kjøleskapet, og at jeg kan forsyne meg når jeg vil. Jeg savner å ha en dusj med trykk, så jeg slipper å stå i ti minutter å krangle med shampoen for å få den ut av håret. Jeg savner å kunne ligge henslengt i sofaen og lese en god bok uten å måtte forholde meg til mange andre mennesker som sitter og kanskje ønsker å høre på musikk eller se film. Jeg savner rett og slett å ha det litt sånn jeg hadde det før.

Dette høres kanskje sytete ut, og det er ikke meningen. Folkehøgskole er topp, og folka her er flotte mennesker med mange ulike kvaliteter som jeg liker å være med og rundt. Poenget mitt er rett og slett bare det noen ganger trenger man en time-out, og litt tid for seg selv. Når man har en roomie og bor på internat med ni andre er det ikke dette noen enkel sak. Etter å ha bodd nesten et helt år for meg selv i Oslo, merker jeg at det å plutselig skulle bo på i et slikt kollektiv er litt av en utfordring. Kanskje er jeg ingen kollektiv person. Men er det helt urasjonelt å forvente at alle skal rydde etter seg og delta på vaskinga? Er det sært å forvente at ting som ligger i mine hyller i kjøleskapet og kjøkkenskapet er mitt, og ikke til felles nytelse? Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg sårt, sårt, sårt trenger min lille time-out. Jeg kan nesten ikke vente til jeg kommer meg hjem til jul, og skal nyte det til det ytterste!
Nittende desember - kom til meg nå!

 

Jeg savner dere der hjemme.
(Også dere som ikke er der hjemme, men som kommer hjem til jul!)

Okei. Jeg har et problem. Jeg merker panikken bare stiger idet jeg trykker meg inn på enten uib.no, uio.no eller uit.no. Hva faen skal en finne på neste år? Her i min innlukkede folkehøgskoletilværelse er liksom omverdenen og hva som skjer videre et spørsmål som bare låses inne for et år. Det er ikke noe man egentlig hverken tenker på, eller snakker om. Greit nok, noen gjør det. Men jeg har egentlig bare slengt disse spørsmålene bak lås og slå, og ignorerer de blankt så lenge som overhodet mulig. I alle fall så trodde jeg det.

Men, jeg tok visst feil. Den siste halvannen timen har gått med til å søke opp ulike studier på de ulike universitetene her i landet. Jeg aner jo ikke hverken hva jeg vil, eller hvor jeg vil. Jeg har likevel gjort meg opp noen tanker. Jeg vil enten til Bergen, Tromsø eller Oslo. Og jeg vil studere enten sosialantropologi, kommunikasjon og kultur, sosiologi eller kommunikasjon og samfunnsplanlegging. Eller juss. Men hvordan i all verden velger man? Jeg føler meg litt fortapt.

Jeg beundrer alle som har hele fremtida si klar. De som vet hva de vil, og hvordan de kan få det til. Jeg føler at jeg bare sitter igjen som et eneste stort spørsmålstegn. Hva vil jeg?

Jeg aner ikke, men ender vel forhåpentligvis opp med noe jeg kan trives med. Folkehøgskole er fint slik. Man slipper liksom å forholde seg til pensum, språk, eksamner, innleveringer og annet fjas og mas. Alt foregår i et behagelig tempo, og med overlevbare krav. Det skal bli spennende å se hvilken overgang jeg velger.

 

Wish me luck?

Okei. Jeg har faktisk ikke skrevet noe på denne bloggen på 5 måneder. Det er nesten et halvt år det. Whups. Sorry for dét, ja. Takk, ja. Hejjj.

 

MEN!

 

Om noen søte sjeler der ute i verden tilfeldigvis fremdeles fatter interesse av dette håpløset prosjektet av en blogg, så kan jeg meddele at jeg i år går på Folkehøgskole i Bergen. Det er i grunn ganske kos, om så jævlig kaldt. Jeg var greit bekymra når jeg skulle flytte hit, ettersom jeg på ingen måte overhodet har noe til overs for nedbør. Da spesielt i form av regn. Jeg gikk derfor til storinnkjøp av regnjakke og flotte, nye gummistøvler. Men, det viser seg jo at ryktene om alt regnet i Bergen bare er tull og fanteri, og vi har nesten ikke hatt nedbør i det hele tatt. I tillegg er det jo faktisk godt og varmt her i forhold til andre byer, som f.eks. Oslo og Trondheim.

Vi kan jo begynne med starten. I slutten av august dro jeg og mine supersnille foreldre med bil oppover i landet. Vi tuffa av gårde og kjørte feil sånn hundreogørten forskjellige steder, og presterte med dette å bruke over 9 timer opp til Bergen. Etter å endelig har klart å finne frem til det gudsforlatte hotellet ute ved Flesland (som er flyplassen i Bergen, for de som ikke visste det) dro vi tilbake inn til Sentrum for å gå til anskaffelse av litt middagsmat og en god kopp kaffi. Dagen etter besøkte vi et par av de såkalte "severdighetene" i byen, som Fløybanen og Torgallmenningen. Så måtte vi tuffe videre, og kjørte enda litt mer feil, før vi etter mye om og menn endelig fant frem til dette bittelille stedet utenfor Bergen der skolen ligger. Jeg kjente panikken øke, og innså fort at dette ikke var noe for meg. Jeg hadde mest lyst til å bare løpe tilbake til bilen, grave med ned under puta mi som jeg hadde med meg i baksetet og forsvinne lydløst. Heldigvis for meg hadde mine foreldre et godt grep om meg, og fikk meg til å gå inn og introdusere meg og spørre om hvor jeg skulle bo. Og takka nå faen for det.

Så nå har jeg offisielt gått her i ... 3 og en halv måned. Og jeg liker'e. Folkehøgskole er absolutt noe helt annet og det finnes mye positivt i et år på fhs. Det er sosialt og mange nye og spennende mennesker.

Ellers har jeg jo også vært ufattelig heldig og fått verdens søteste rombuddie. Riktignok er hun en juleekstremist og begynte å synge julesanger i midten av oktober, men ellers ei blid og kjempehyggelig tutte. Vi kom godt overens fra dag én, og har fått det kjempekoselig på det lille rommet vårt. Veggene er fulle av brev, bilder og annet fjas vi har fått i posten og ikke minst hver vår sjokoladekalender. Jeg liker'e!

Jeg har jo naturligvis en del bilder, men jeg bare gidder ikke å legge de ut. Sorry! Om jeg får konkrete ønsker om det derimot, så skal jeg se hva jeg får til.

Nå skal jeg spise meg mett på pepperkaker og lese videre i boka jeg låner av frøken rombuddie. Skjulte Talenter av Carole Matthews. Kjempesøt, og veldig lettlest bok. Akkurat slik jeg liker'e i julestresset.

 

Takk for nu.
Hej, ja, hejjjj.

Nå var jeg nesten litt sporty. Har sykla rundt Oserød.
Klapp på skuldra.
Vondt i beina.
Varmt!

Danko Jones konsert 14. juli.
Gleder meg!

Skal jobbe i 7 dager til.
Så er det ferie.
Can't wait.

I går hørte jeg The Temper Trap - Sweet Disposition og Prince - Purple Rain over telefonen.
Da var jeg nesten lykkelig.
Hadde bare vært enda bedre å være der selv.

Nå spiser jeg jordbær fra hagen.
heart it.

Sitter på jobb allerede. Dør litt av varme.
Savner aircondition.

Har kjøpt meg Little Women.
Überskjønn film.
Skal se den på jobb i dag.

Hva skjedde meg å "holde hviledagen hellig"?
Kunne trengt en hviledag.
Trøttere enn trøttest.
Blir bra lønning da. Tenke slik.

Jobb, jobb, jobbetti jobb!
Poffelipoff.

Sweet Disposition. Tidas favoritt. The Temper Trap.
You like?

Er på jobb. Og er trøtt.
Men jeg er på bokelskere.no og har spotify.
Set the Fire to the Third Bar - Snow Patrol.

Jeg leser American Gods. Jeg liker'e.

knis

I morgen er siste dag i ferien. Jeg har ikke fått gjort noe som helst av det jeg hadde planlagt å gjøre, og det inkluderer lesing av pensum. Faen så kjedelig å bli syk i ferien! Men oppgaven er i alle fall i mål, og klar for levering tirsdag. Det er jo i alle fall bedre enn ingenting, så hurramegrundt. Så får jeg heller småjukse litt med lesinga, og heller lese sekundærlitteratur, og se filmer om verkene. Jeg har ikke tid! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan folk har tid til å lese så mye som de gjør. Jeg tror jeg er lat.

Likevel rakk jeg å gjøre noooe gøy før sjukdommen kom. Jeg har nemlig prøvd å finne meg en hobby. Jeg har jo lært meg å strikke, men blir i grunn litt for fort lei, og får krampe i henda og såre fingertupper. Så det var liksom ikke helt det store. Men så fant jeg og mamma ut at kanskje det i grunn er litt morsomt å lage smykker? Så vi har småpusla litt med dette i ferien da, og jeg har satt sammen et kjede, og laga tre sett med øredobber. Det var jo litt stas.

Nå skal jeg ta kvelden, for morgendagen byr på skolesøking. Jeg er så stressa at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. For mitt problem er at jeg rett og slett ikke vet hva jeg vil. Jeg vet ikke engang hva jeg synes er spennende lenger. Jeg har bare falt helt av alle lass. Konklusjonen blir at jeg søker på alt. Jeg søker på universiteter, høgskoler, og folkehøgskoler. Jeg må også få søkt på en sommerjobb. Jeg blir så stressa av det her! Møkk.

Ellers vil jeg også få anbefalt filmen "I love you Phillip Morris" med Jim Carey og Ewan McGregor. Utrolig søt, og morsom. Jeg er forelska. Og litt ekstra forelska i Ewan McGregor, selv om han spiller gay i denne filmen, da.



I've just seen a face - Beatles.

I've just seen a face,
I can't forget the time or place
That we'd just met, she's just the girl for me
And I want all the world to see we've met
Mmm, mmm, mmm, mmm mmm mmm

Påske! Ferie! Hurra! Eneste nedturen er at jeg selvfølgelig klarte å bli sjuk, var sengeliggende i 4 dager, og nå er satt på en hestekur av an antibiotika. Hurra for meg. Og som om ikke det skulle være nok morro for ei uke, så kan jeg jo også fortelle at jeg på grunn av dette da henger abnormt langt etter med både pensum og oppgaveskriving. Men det ordner seg!

Fordi jeg blei sjuk, og ikke var i stand til mye annet enn å se på film, har jeg logisk nok sett en hel del filmer i løpet av ferien. For å nevne noen: New Moon, Duplicity, Beautiful Girls og Across the Universe. Nå skal det også nevnes at flertallet av disse egentlig var skikkelig dårlige. New Moon er klein, men søt. Duplicity er rotete, og for avansert. Beautiful Girls har gått ut på dato før sin egen tid. Mens Across the Universe er og blir en av mine favorittfilmer. Sett den mange ganger tidligere, og får en ny Beatleskickrunde etter hver gang. Og er'e noe som er god motivasjon for oppgaveskriving, så er'e Beatles! Den låta jeg har fått mest dilla på denne runden er "I've just seen a face". Og "Helter Skelter" egentlig. De anbefales på det varmeste, sterkeste og beste.

Det jeg også vil påpeke når'e kommer til Across the Universe, er soundtracket. For de som ikke veit det er'e jo bare Beatles-låter. Det jeg liker så godt er at det ikke er originallåtene, men nyinnspillinger. Første gang jeg så filmen var jeg så skeptisk at jeg faktisk vurderte å ikke se den, fordi jeg mente ingen kunne synge Beatles som Beatles. Men der tok jeg feil. Disse nyinspillingene er så tøffe atte fysj! Så ... Across The Universe. Her har dere soundtracker.

Nå skal jeg kose meg videre med motivisk redegjørelse av Wergelands dikt "Til en Gran" og "Følg Kaldet". Det er jammen ikke bare bare, men så fort man kommer i gang er'e egentlig ganske greit. Det er bare litt tungt å komme i gang. Men, med Across the Universe-soundtrack på øra, og ventende på en stor påskemiddag skal man ikke se bort i fra at det skal gå greit etterhvert det også.

Så, god påske godtfolk!

Jeg er visst en periodeblogger. Jeg er elendig på den jevnlige oppdateringen. Jeg synes rett og slett det er vanskelig. Men, jeg kan jo meddele at jeg har hatt en ganske så produktiv vinterferie. Jeg rakk å lese hele Amalie Skram boka, Forraadt. Og jeg skreiv en 6 siders litteraturanalyse av Camilla Collets Amtmandens Døtre. Jeg bakte en helt sinnsykt god gulrotkake, og var så stolt atte fysj! Ettersom jeg i prinsippet overhodet ikke kan lage mat. Ikke minst, lærte jeg meg å strikke. Etter å ha hatt lyst å kunne strikke i flere år, og prøvd gjentatte ganger og bare mista masker, eller fått det så stramt at det er pina død umulig å bevege strikkepinnene, har jeg endelig lært meg å strikke! Riktignok bare skjerf - men det er like fult strikking!

Ellers har jeg også klipt meg, og er faktisk innmari fornøyd. Jeg har en sånn halvveis lugg, som står rett ut av panna mi, om jeg ikke styrer og ordner med hårføner, hårspray og diverse. Ettersom jeg ellers aldri egentlig gjør annet enn å vaske og kanskje gre håret, blei dette litt mer styr enn planlagt, men resultatet er jeg veldig fornøyd med!




Ellers takker jeg gud og hver mann for litt sol nå om da'n, og har vært ute og kosa meg masse med venner osv osv. Blablabla. Jeg har brukt alt for masse penger som vanlig, og har kjøpt diverse hobbyting, god mat og i am sam.
Jeg gleder meg skikkelig til å se i am sam igjen, er lenge siden sist, og den er så fin! Anbefales!
I dag var'e flintsteik til middag - og uten at jeg føler noen videre begrunnelse - så ble det naturligvis en litt halvveis middag. Svidd til kull utapå - men ganske fin inni. Men hey! Jeg lærer så lenge jeg lever. Eller noe.


OKEI! Hejjjj.

Ellers har jeg fått dilla på en helt jævlig låt. Eller, låta er fet. Teksten er jævlig.
Jeg føler'e er helt hundre prosent politisk ukorrekt av meg å like den.
Men:

Combichrist - This shit will fuck you up.